Om Hallingdal


Hallingdal ligg i nordre del av Buskerud fylke. Dalføret om lag 15 mil langt og strekkjer seg frå Gulsvik ved Krøderen til grensa mot Hordaland og mot Sogn og Fjordane. Arealet er på 5840 kvadratkilometer. Det er seks kommunar i dalen, Flå, Nes, Gol, Hemsedal, Ål og Hol. Området omfattar sidedalane Rukkedalen i Nes, Nordbygdane i Ål, Hemsedal samt Dagali, Skurdalen og Øystre Hol alle tre i Hol kommune.
Fjella vestover til fylkesgrensa mot Hordaland og mot Sogn og Fjordane blir rekna med til Hallingdal. Nord for Hallingdal finn me Valdres, i sør-vest Numedal. Bergensbanen og Riksveg 7 går gjennom hovuddalføret. Rv7 fortset over Hardangervidda til Hardanger og Bergen. Frå Gol går Rv52 gjennom Hemsedal til Sogn. Rv50 går frå Hol til Aurland. Frå Gol går Rv51 til Valdres medan Rv40 går frå Geilo til Numedal.
Geografisk spenner Hallingdal frå Flå der bygda ligg på gammal havbotn, om lag 150 meter over havet, til høgfjell opp i mot 2000 meter over havet. Rundt 70 prosent av arealet ligg meir enn 900 meter over havet. Av dette skjønar me at dei lokale klimavariasjonane kan vera store innanfor dette området. Sentralt i geografien står relativt flate fjellareal som ligg frå 700 til 1100 meter over havet. Desse store viddene, stølsvidde har vorte brukt om dette arealet i nyare tid, ligg lett tilgjengeleg, er greie å ferdast på og har stabilt og ikkje for verhardt klima for friluftsaktivitetar.
Reiselivet i Hallingdal er mangfaldig. Tilbodet om aktivitetar spenner frå badeliv sommartid til alle typar skiaktivitetar og meir ekstreme vinteraktivitetar som isklatring og skisegling. De fleste som reiser hit kjem for å kombinere aktivitet med rekreasjon. Det fører til at dei vil ha godt tilrettrelagde aktivitetar med gode skiløypenett og alpinanlegg vinterstid. Sommartid er det turstigar, fiske- og badetilbod som fengjer flest.
Kombinasjonen sommar og vinteraktivitetar gjer at Hallingdal har turistsesong praktisk tala heile året.
Me blir fleire.
Hallingdal er i dag eit område med vekst i folketalet, og er ein av dei få distriktsregionane i landet som har opplevd ei auke i folketalet det siste 10-året. I alt var det ca. 20.500 innbyggjarar ved årsskiftet 2000-2001. Veksten skriv seg først og fremst frå utviklinga innan turistnæringa. Prognosane frå Norsk institutt for by- og regionforskning bereknar vekst i folketalet i Hemsedal, Gol og Nes dei neste åtte åra. For Hemsedal sitt vedkomande reknar ein med at veksten blir på heile 22,2 prosent. I kommunane Ål, Hol og Flå reknar ein med ein liten tilbakegang i folketalet Også handel og tenesteytande næring utviklar seg bra. Jordbruket er, som elles i landet, inne i ei kraftig omstilling der talet på bruk stadig går ned.
Tre store lyft.
Hallingdal er frå gamalt av eit jordbruksområde. Med plassering langs ferdselsvegane mellom aust og vest vart handel tidleg ei næring som ikkje berre baserte seg på den lokale marknaden. Hallingane var, mellom anna, tidleg ute med å føre krøtter over langfjella for sal. I moderne tid har næringsutviklinga i Hallingdal hatt tre kraftige lyft. Det fyrste kom med bygginga av Bergensbanen tidleg i dette århundret. Den 60 mil lange banen vart bygd i fleire etappar og rundt 15 mil går gjennom Hallingdal. Det neste lyftet kom med kraftutbygginga som starta like før andre verdskrigen. Anleggstida varte til mot slutten av syttitalet. Fyrst vart det gjort enorme investeringar som skapte arbeid og aktivitet i byggeperioden. Sidan vart kommunane velsigna med gode årlege inntekter frå drifta av kraftverka. Det tredje store lyftet skjer no. Investeringane i turistnæringa kom for alvor i gang utover på sekstitalet. Utviklinga har skote kraftig fart det siste tiåret.